Mitt humr; en berg- og dalbane

Frst m jeg si unnskyld for at jeg har skrevet s lite p bloggen min i det siste! Har vrt s mye styr med skolen og snt.

S kan jeg fortelle litt om hvordan jeg har hatt det i det siste. Jeg kan egentlig beskrive det litt som en berg- og dalbane, med litt flere motbakker enn nedforbakker. Noen dager er jeg helt god. Jeg grter ikke, jeg ler masse og tenker bare positivt. Ingen kan merke p meg at jeg egentlig lider av en depresjon. Ikke meg selv engang.

Andre dager er helt motsatt. Jeg grter hele tiden. Fler at alle hater meg og at absolutt ingen har bruk for meg. Slike dager er virkelig vonde. Og p slike dager kan de som er rundt meg ogs se at jeg lider av en depresjon. Uansett hvor hardt jeg prver skjule det.

Jeg hper at det snart snur. At berg- og dalbanen fr frre motbakker.




Skadet meg selv- igjen

I gr skadet jeg meg selv igjen. Det er sikkert tre mneder sider jeg gjorde det sist, s det fles som et stort nederlag. Armene mine ser stygge ut. Armene mine viser likosm at jeg har det vondt.

Jeg hper p en bedre dager fremover. Orker ikke ha det slik som dette lenger!

Har du det bra for tiden?




Dystymi (kronisk deprimert)

Jeg var hos legen i gr. Da fikk jeg vite noe som p en mte var litt trist, men samtidig litt greit. De har jo tidligere sagt at jeg bare er deprimert. Men n sa legen min at hun tror jeg har en sykdom som heter dystymi. Det er en sykdom som gjr at man er litt trist egentlig hele tiden. Man blir sjelden glad. Og i tillegg til at man er litt trist hele tiden, s kan man ha perioder der man er ekstra trist. Dette var visst en kronisk sykdom (langvarig).

Det er jo trist hre at jeg har en kronisk sykdom. Jeg vil jo helst at det skal forsvinne fort. Men samtidig var det litt fint at hun sa hva hun trodde det var. Da kan de liksom rette behandlingen mot dette. Men det er som sagt ikke sikkert enn. Det var bare noe hun trodde.

Har du hrt noe om denne sykdommen?




Hvis-bare-tanker

Jeg har veldig mange "hvis-bare-tanker". Tanker som handler om at alt nok hadde vrt mye bedre hvis bare den ene tingen forandret seg.

Alt hadde nok vrt bedre hvis jeg hadde vrt tynnere. Hvis jeg hadde vrt penere. Hvis bare jeg ikke hadde vrt s sjenert. Hvis jeg hadde hatt kjreste. Hvis jeg hadde hatt mange fine klr.

Men jeg vet innerst inne at dette ikke stemmer. Det skal mer til for at jeg blir gladere. Det skal faktisk mye til for at en depresjon forsvinner. Det holder ikke at en liten ting blir bedre. Jeg har nemlig prvd. Jeg har vrt tynnere enn det jeg er n. Men det hjalp ikke. Jeg har kjpt meg fine klr. Men det hjalp faktisk heller ikke.

Jeg trenger hjelp for bli frisk. Og hvis jeg blir frisk en gang i fremtiden, s tror jeg kanskje at "hvis-bare-tankene" forsvinner.



Vonde tanker

Jeg har virkelig ftt det for meg at alle hater meg. Det svirrer inni hodet mitt absolutt hele tiden. Du vet sikkert hvor irriterende det er ha en sang ?p hjernen?. Det fles litt snn, bare at det ikke er noen sang, men de samme tankene om og om igjen; Ingen liker deg! De syns du er stygg! Folk ler av deg! De hater deg! Det er verst p skolen. Der er tankene det absolutt hele tiden. Ikke noe fri fra tankene.

I tillegg fler jeg at folk holder meg utenfor. Jeg kjente ikke s mange da jeg begynte i denne nye klassen. Det var mange jeg visste hvem var, men bare en jeg egentlig kjenner. Men hun kjenner s mange andre, og er naturligvis sammen med dem ogs. Og jeg fler at hun liker de bedre enn hun liker meg. Det er en vond flelse.




Hater skolen

Jeg vil ikke p skolen p mandag. Jeg hater skolen. Jeg vet at jeg hres ut som en 11 r gammel gutt som skal tffe seg for vennene sine, men det er faktisk sant. Det er virkelig helt forferdelig.

For det frste s gjr depresjon at jeg sliter litt med det faglige. Ikke akkurat med forst ting, men med gjre alt jeg skal. Jeg blir s fort sliten. Klarer ikke konsentrere meg.

I tillegg gjr depresjonen at jeg sliter sosialt. Jeg har s drlig selvtillit. Fler at ingen liker meg, og at ingen snakker til meg. Tolker absolutt alt i verste mening, og fler lett at jeg blir holdt utenfor. Jeg vet helt innerst inne at det ikke er slik. Folk hater meg ikke. Men jeg fler det snn. Og det er flt.

Trives du p skolen?



Haha, fjortisbilde :)

Orker ikke legge meg

Jeg vet at jeg burde legge meg. At det ikke er noe sjakktrekk sitte oppe hele natta. Jeg orker bare ikke legge meg i senga.

For nr jeg sitter i stua kan jeg til en viss grad holde unna de vonde tankene, ved hjelp av tv eller data. Men med en gang er legger meg i senga kommer de. Og det er forferdelig.

I det siste har de vonde tankene handlet mest om skolen. Jeg gruer meg s forferdelig mye. Det er s flt.

N m jeg legge meg. Selv om jeg egentlig ikke orker. God natt, sov godt!

En grusom flelse

Jeg gruer meg til skolen i morgen. Gruer meg til st opp. Gruer meg til ta bussen. Gruer meg til timene. Til friminuttene. Til vre sosial.

Det verste er vre sosial. Jeg har noen venner i klassen, men siden jeg nettopp har begynt s kjenner jeg ikke s veldig mange. Og det er slitsomt bli kjent med nye mennesker. Man m liksom tenke over alt man sier, passe nye p hvordan man er.

Og jeg tar absolutt alt opp i verste mening. Uansett hva folk sier eller gjr, tenker jeg at det er fordi de ikke liker meg. Jeg fler at de holder meg utenfor, selv om jeg innerst inne vet at de ikke gjr det.Fler at alle egentlig hater meg.

Det er s forferdelig ha det slik. Jeg lurer p om jeg har det slik p grunn av depresjonen. Tror du det?




Monster i kroppen

N gruer jeg meg s mye til i morgen at jeg nesten ikke klarer puste. Bare tanken p g p skolen gjr meg redd.

Hvorfor? Jeg vet ikke egentlig helt. Jeg har sittet og tenkt over alt som kan skje. Funnet ut at det ikke er s veldig mye som kan g galt. At alt kommer til g bra.

Alikevel er angsten der. Som et eller annet monster inn kroppen min, som prver ta livet av meg. Det er s forferdelig.

N m jeg prve sove. Hper ikke monsteret inne kroppen min blir med meg inn i drmmeland.



nsk meg lykke til i morgen!

Tanken p skolen gir meg vondt i magen

N er det ikke lenge til skolen begynner. Jeg gruer meg s mye at jeg har vondt i magen. Helt kvalm.

Det surrer tusenvis av sprsml rundt i hodet mitt;

- Tenk om jeg ikke klarer noen ting?

- Tenk om jeg ikke fr noen venner?

- Tenk om alle i klassen kommer til hate meg?

Jeg er liksom livredd for ikke vre helt perfekt. Fine klr, fin p hret og riktig sminke. Jeg tenker liksom at alle legger merke til det hvis jeg ikke ser helt "perfekt" ut. Egentlig en egoistisk tankegang. Som om alle andre skulle vre s ekstremt opptatt av meg. Jeg vil ikke tenke slik, men jeg gjr det uansett!




Les mer i arkivet September 2012 August 2012 Juli 2012
hits